Jeg hadde i dag et fint og på mange måter oppklarende møte med Vikas Thakur som jobber med å utvikle SFI:Win, Sintef. Smart Water Norway har vært med i denne prosessen en stund og jobber som alltid med utgangspunkt i det næringsrettede.

I disse dager er det flere programplaner i søknadslandskapet som setter krav til deltagelse fra det private. Det legges til rette for næringsrettet innovasjon, og et prosjekt står mye sterkere når det, i enden av et forsknings løp, står en privat aktør som kan ta produkt til marked. Næringslivet er derfor ettertraktet som samarbeidspartnere.

Tilbakemeldinger fra flere bedrifter har vært at satsningsområdene til SFI’et har virket bredt og lite spisset.

Slik man kanskje tidligere i større grad har måtte jobbe i et prosjekt hvor man søker om statlig finansiering, er å forfatte søknaden med et tydelig og spisset, faglig arbeidsområde. Dette fordi det er forskningen i prosjektet som dekkes (litt avhengig av hva man søker på selvsagt).

En SFI skal ikke rette seg mot grunnforskning- det skal skape et samarbeidsmiljø for prosessforløpet etter grunnforskningen.

I SFI’et legger man opp aktivitetsplanen mot TRL-nivåene etter grunnforskningen. Det kan være proof of concept, test, demonstrasjon eller dokumentasjon. Kort sagt vil SFI’et støtte mer av aktivitetene fra den delen av prosjekforløpet også kalt «Valley of death».

Nedslagsfeltet kan derfor oppfattes som lite spisset fordi det legges større vekt på hvor langt prosjektet har kommet fremfor den faglige tematikken.