Eirik Egeland

Onsdag 14. og torsdag 15. april gjennomførte vi en teknologipresentasjon sammen med Godt Vann Drammensregionen- GVD. GVD er et unikt samarbeidsprosjekt mellom 6 kommuner og Glitrevannverket IKS og kommunene som deltar er Modum. Øvre Eiker, Drammen, Lier, Holmestrand og Asker.
Til grunn for dagene med teknologipresentasjoner ligger en intensjonsavtale mellom Vannklyngen SWN og GVD med hovedfokus på å bli bedre kjent med hverandre og for å skape samarbeidsmuligheter.
På det meste var det ca. 45 deltakere samtidig og totalt sett hadde ca. 70 stykker vært innom arrangementene begge dagene.

Takk til alle fra GVD som bidro til et veldig bra arrangement!

Onsdag 14.04 før pause: https://vannklyngen.no/wp-content/uploads/2021/04/01_14.apr_Teknologipresentasjoner.pdf

Onsdag 14.04 etter pause: https://vannklyngen.no/wp-content/uploads/2021/04/02_14.april_Teknologipresentasjoner.pdf

Torsdag 15.04 før pause: https://vannklyngen.no/wp-content/uploads/2021/04/01_15.apr_Teknologipresentasjoner.pdf

Torsdag 15.04 etter pause: https://vannklyngen.no/wp-content/uploads/2021/04/02_15.apr_Teknologipresentasjoner.pdf

Storbyer i Norge og mange andre land magasinerer renset drikkevann i store vannreservoar i fjell. Over tid samler det seg sedimenter på bunnen av disse vanntunnelene. Manglende redundans og vanskelig tilkomst gjør det svært krevende å rengjøre vanntunnelene. Bransjen har derfor lett i mange år etter en løsning hvor rengjøringen kan gjennomføres med anlegg i drift uten å sende mannskap inn i tunnelbassengene. 

W. Giertsen Vannteknologi har gjennom utviklingen av sin Tunnel ROV (TROV) løst en utfordring for vannverkseiere som har magasinert drikkevann i lange tunneler i fjell. Tidligere utilgjengelige deler av anlegget kan nå inspiseres og rengjøres, TROV kan også ta prøver av vann og sedimenter dypt inn i anlegget.

Anders Berg vant en offentlig utlyst konkurranse i 2015 med sin innovative rengjøringsrobot som kombinerer teknologi fra mange ulike bransjer. Bergs konsept Tunnel Remotely Operated Vehicle (TROV) gikk fra tegnebrettet til utvikling da han etablerte et partnerskap med W. Giertsen AS i 2018.

Utviklingen av Tunnel-ROV (TROV) har skjedd i et innovativt partnerskap mellom offentlig og privat sektor – NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling – et eksempel til etterfølgelse for offentlig anskaffelse og utvikling av ny teknologi i en vann- og avløpsbransje som etterlyser mer innovasjon.

Kombinasjonen av Bergen Vanns fagmiljø, Bergs fremtidsrettede konsept og W. Giertsen sitt erfarne utviklingsmiljø og investeringsvilje har resultert i en løsning som er effektiv og fleksibel samtidig som den ivaretar alle aspekter av mattrygghet knyttet til drikkevann. Prosjektledelse fra rådgivningsfirmaet Enestor og kontroll- og styringssystem fra Argus Remote Systems var også avgjørende.

• Sediment kvalitet og evt. kontaminasjon
• Vannkvalitet gjennom hele bassenget
• Deteksjon av innlekking
• Tidlig oppdagelse av ras og stengte vannveier
• Utplassering av måleutstyr og sensorer i tunnelen

Manglende fjellsikring gjør det uforsvarlig å sende inn mannskap for å rengjøre manuelt
Manglende redundans betyr at lengre nedstengning ikke er forenelig med stabil vannforsyning
Rengjøring med TROV er økonomisk gunstig ift konvensjonell rengjøring og kan også forlenge livsløp på vanntunnel

🌊 Vårt klyngemedlem @Infotiles arrangører webinar torsdag 8.april kl. 09-09:45 sammen med @Microsoft og @Lillestrøm Kommune med fokus på digitalisering av vann og avløp 💧
Noen av temaene 💦
• Vannlekkasjesøk og deteksjon av fremmedvann
• Flomovervåking og beredskap
• IoT-overvåking i pumpestasjoner
• Optimalisering av renovasjonsplanlegging
• Effektivisering av rapportering

Foredragsholdere: Asgeir Hagen Marco Westergren Magne Eide Alina Selezneva
I samarbeid med: Nordic Edge og Vannklyngen Smart Water Norway

I skrivende stund har vi 150 påmeldte kommuner og selskaper.

Påmelding finner du her: https://www.infotiles.no/infotiles-og-lillestrom-kommune

I Vannklyngen Smart Water Norway jobber vi nå for tiden med flere initiativer som representerer en helhetlig, bærekraftig tilnærming til vann, avløp og håndtering av ressurser. Økende kretsløpstenkning, ressursutnyttelse, innbyggeres økende klima- og miljøinteresse og nye tekniske løsninger driver utviklingen fremover. Samfunnet blir bedre på å finne løsninger som gjør det enklere å være miljøvennlig og bransjer forenes i den sirkulære økonomien.
I en fremtidig, felles visjon om å gjøre vann og avløp til en mer bærekraftig og innovativ bransje, samles nå prosjektpartnere rundt et initiativ med arbeidstittel «Fremtidens klimarobuste, desentraliserte vann-, avløps- og avfallsanlegg». Prosjektet skal demonstrere en ny tilnærming til gjenvinnbare ressurser i avløpsbransjen og hvordan en hel bydels avfallsressurser kan omdannes til biogass og gjødsel for urbant og eksurbant landbruk.
I Norge i dag finansieres Vann og avløps- (VA) tjenester av selvkost-prinsippet som skal dekke aktiviteter og vedlikehold innenfor kommunal tjenesteleveranse. Dessverre viser det seg at denne finansieringsmodellen ikke bestandig fungerer, med det resultat at infrastruktur og anlegg forfaller. Mange kommuner har store, geografiske områder med lange rørledninger, og med få abonnenter overgår forfallstakten vedlikeholdsbehovet. Ved å bygge mindre, desentraliserte anlegg som kan plasseres der folk bor, og finansieres av abonnentenes VA-gebyrer, kan man slippe unna store utviklingskostnader.

Prosjektet har fått innvilget forprosjekt Grønn Plattform, og retter seg geografisk mot et område på Skoppum, Horten kommune, hvor det er planer om et boligfelt som skal huse ca. 100 personer. Anlegget skal redusere kostnader og effekttopper innen energi- og VA-sektoren, både for innbyggerne og det kommunale. Det skal også;
• øke energiutbyttet til bydelen
• redusere klimagassutslipp
• føre til mindre forbruk og mer gjenbruk av vann
• utnytte toalettavløp og husholdningsavfall samlet med et vakuumsystem som energikilde for biogassproduksjon
• produsere gjødsel og jordforbedringsmiddel fra digestatet.
På denne måten demonstrere at vann-, avløp og avfallssektorens klimafotavtrykk kan reduseres med minst 50%. Tidligfase beregninger viser at anlegget kan gi et energi-overskudd på 175 kWh/person pr. år, og redusere klimafotavtrykket fra VAR-sektoren med minst 50 % i forhold til dagens avtrykk.
Samarbeidskonsortiet består av miljøet på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Horten kommune teknisk, Scandinavian Water Technology AS fra Malte Winje-gruppen og Vannklyngen Smart Water Norway- bedriftsklynge med 65 medlemsbedrifter.

Prosjektets kjerne av ny teknologi og systemintegrasjon er i seg selv innovasjon. Vel så viktig er den overordnede verdien, identiteten og paradigmeskiftet prosjektet representerer.
I et globalt perspektiv øker avfallsmengden eksponentielt med befolkningsveksten. Vann og avløpsbransjen er en tradisjonell bransje som på sikt har store, uutnyttede muligheter for gjenvinning og resirkulering av råstoffer. Til eksempel har avfall- og gjenvinningsindustrien i løpet av de ti siste årene utviklet seg fra å være en aktør som primært sørget for avfallshåndtering, til å bli en produsent, leverandør og forhandler av resirkulerte råstoffer. Vi ser dette som et eksempel til etterfølgelse og ser VA-bransjen som en del av en løsning på fremtidige ressursproblemer (fosfor, nitrogen) i en bærekraftig og helhetlig sirkulær økonomi, økt gjenvinning og en mer utstrakt bruk av sekundære råstoffer.
Ved å knytte beboerne i området på Skoppum, Horten, nærmere ingeniørkunsten i Vann- avløps- og renovasjonsanlegget skaper man en større forståelse for kretsløpet alle mennesker er en del av. Vi ser for oss at det vil skape bevisstgjøring hos bruker både i forhold til vaner og forbruk av vann, og det samfunnsansvaret vi alle har. Det vil sette vannforvaltning og vann som ressurs i et helhetlig perspektiv for å skape holdningsendringer som trengs for videreutvikling av bærekraften i bransjen.

Det vil også vise hvordan en kommune som Horten, med innovasjon godt forankret i organisasjonen, kan være med på å drive prosesser og teknologiutvikling fremover. Til grunn for all kommunal VA-drift ligger VA-normen, og for å få gjennomslag for endringer må det legges inn tillatte avvik fra disse normene for alternative tilnærminger. Teknisk avdeling i Horten kommune har ila de siste årene jobbet med denne forankringen for å skape innovasjonsprosjekter i en tradisjonell bransje. Horten er en liten kommuneadministrasjon hvor rollene er fordelt mellom færre mennesker som kan gi raskere fremdrift fordi man involverer færre mennesker.
Det sies at innovasjon er personavhengig og at gjennomføringsevne avhenger av ildsjeler som ønsker endring. Horten kommune viser med dette prosjektet at kompetanse, gjennomføringskraft og vilje til omstilling er godt integrert i organisasjonen.

På verdensbasis er det etterspørsel etter flere alternativer til tradisjonell, sentral VA-drift (store, energikrevende sentrale anlegg), hvor man ser at teknologien tillater desentraliserte, mer kompakte, modulbaserte anlegg- der folk bor. Befolkningsvekst i allerede tettbebyggede strøk gjør at desentraliserte løsninger (anlegg ikke påkoblet sentral infrastruktur) er relevante fordi eksisterende VA- systemer ofte ikke er dimensjonerte for økning i abonnenter.
Tradisjonelt er vann og avløpsanlegg lagt utenfor bykjerner, men skal man bygge alternative løsninger som kanskje skal stå tett på folk, vil det være naturlig å også tenke på utførsel, design og det estetiske uttrykket. Grønt- og plantevegger, vertikalt landbruk og fonteneanlegg som også er lagringsbuffer for nødvann, er foreslåtte fokusområder for et pilotanlegg.

Utviklingstrender viser at interesse for dyrking er økende i Norge, og i februar kom det en ny nasjonal strategi hvor det legges til rette for mer urbant landbruk i byer, bynære strøk og tettsteder. Strategien har 3 innsatsområder:

1. Bærekraftig by- og stedsutvikling
2. Økt kunnskap om bærekraftig matproduksjon
3. Økt bærekraftig verdiskapning og næringsutvikling

Slik vi ser det representerer prosjektet et paradigmeskifte i vann- og avløpssammenheng og viser en konkret og fullstendig sirkularitet. Dette er desentraliserte løsninger for de mest miljøbevisste og vil være med på å dytte innovasjon og utvikling fremover i bransjen.

Mandag 25/1 hadde Vannklyngen et møte med tre forskjellige departementer. Slik vi som jobber i landskapet er smertelig klar over er vann innordnet under mange ulike departementer men på mandag møtte jeg og klyngerepresentant Aage Bjørn Andersen fra Sea-Lix AS disse tre:
• Klima- og miljødepartementet (KLD)
• Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD)
• Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Bransjerelaterte utfordringer nevnes jevnlig i veldig mange ulike foraer, og vi fra bransjen stiller ofte spørsmålet om hva fokuset egentlig er. Er det å sikre vann- og avløpstjenester for abonnentene som betaler for det (VA-avgiften), eller er målet å innovere for innovasjonens skyld? Er det ikke slik at for å kunne digitalisere, effektiviserer og omstille infrastrukturen så er man avhengig av at det sentrale, grunnleggende funksjonelle faktisk fungerer?
Ledningsnettet råtner, rensing av drikkevannet er ikke tilstrekkelig ift. klimautfordringene, avløpsanleggene er ikke dimensjonerte for befolkningen. Det mangler ikke på løsninger fra bransjens leverandører men det å gjøre selve jobben blir ikke prioritert fordi det ikke er innovasjon.
Man kan få inntrykk av at fokuset har fjernet seg fra det som er det grunnleggende og viktige- leveransesikkerhet, rent drikkevann, avløpsrensing- til fordel for digitalisering, innovasjon, grønn omstilling osv.

Vi fra Vannklyngen SWN valgte ut fire, overordnede utfordringer som vi valgte å fokusere på i vår presentasjon, blant annet fokuset på finansieringsmodellen som i praksis ikke fungerer og det fragmenterte ansvarsområdet uten noen på toppen.

Vi opplevde møtet som positivt, departementsrepresentantene var imøtekommende, og vi fikk fremlagt våre poenger på en god måte. De konkrete forslagene våre fra presentasjonen spiller vi inn til mulighetsstudien for VA-sektoren, utlysningen kommer fra Klima- og Miljødepartementet, og skal gjennomføres av Oslo Economics, Kinei og COWI.

Last ned fullstendig presentasjon her:

InfoTiles er et av Vannklyngens nyeste medlemmer og befinner seg i et nedslagsfelt som retter seg mot de fleste av klyngens arbeidsgrupper. Nå ønsker de mer samarbeid og tilbyr sin løsning til de andre medlemmene for å skape fart i digitaliseringen innen vann og avløp.

Strømmer data fra flere kilder for å gi innsikt

Kort fortalt, så leverer InfoTiles en kildeuavhengig databehandlingsplattform som samler, prosesserer, korrelerer og presenterer data fra sensorer (IoT), åpne datakilder, interne IT-systemer og SCADA/driftssystemer. På denne måten gjøres all data tilgjengelig i samme løsning, for analyse, varsling og maskinlæring / AI.

InfoTiles har allerede integrasjon med Statensvegvesen, NOBIL, NILU, NVE, Met.no, lokale værstasjoner og 200+ sensortyper, og jobber strukturert med bærekraftsmål. Løsningen har vunnet Mandstadt m/partners sin Smart City Award, DND sin årets smartbypris 2019 og Årets Innovasjonspartner 2020 av Microsoft.

Midt i koronakrisen får Sandnes-bedriften InfoTiles nå med seg ProVenture på et realt bærekraftsløft. Denne situasjonen fremskynder digitaliseringstrenden og er ProVentures første investering i deres nye investeringsfond med fokus på bærekraftige digitale teknologier.

Med sin fleksible plattform legger InfoTiles sin teknologi til rette for å digitalisere drift, og for å ha en plattform som muliggjør maskinlæring, kunstig intelligens og autonome systemer. Nå ønsker InfoTiles å samarbeide med flere av våre klyngemedlemmer.

ProVenture investerer millioner i tech-gründere som dykker ned i avløpsnett

Vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpsnettet anslås til 390 milliarder

InfoTiles aims to improve decision making during the pandemic

Vannklyngen er i dag en forening med ca 70 medlemmer hvor felles for alle er at de arbeider innenfor vannindustrien. Med så mange medlemmer vil det til enhver tid foregå mange ulike aktiviteter for å mobilisere medlemmene våre, og for å spisse relevansen for den enkelte bedrift. Aktivitetene i klyngen vil alltid dreie seg om temaer som er relevante for noen, og hvor det er muligheter for samarbeid.

Klyngens overordnede mål, gjennomgripende for alle tematiske arbeidsgrupper, vil alltid være:
– å øke eksport
– skape samleveranser mellom bedrifter
– jobbe for næringsrettet innovasjon